Runes Blogg

Som de fleste av dere har fått med dere, så er jeg i praksis om dagen. Der har jeg støtt på et problem jeg aldri har støtt på før; Rune. Altså navnet, ikke personen. (Men, nå som jeg har fått tenkt litt, har jeg jo støtt på noe i samme gata før. For min svoger heter tross alt Rune han og. Men jeg anser ikke dette som noe problem da, vel og merke.)

Da jeg introduserte meg med “Vernepleierstudent Rune til disposisjon” ble jeg møtt med skrik og skrål og motstand på høyt nivå! Grunnen til dette er at omtrent alle (lett overdrivelse) de mannlige beboerne og de mannlige ansatte heter Rune. Og dersom en til uheldigvis heter Rune, skaper dette det komplette kaos!

Dette medfører at jeg nå om dagen heter Alex. Men siden jeg het Rune den første uka før noen satt foten ned og fikk kontroll på kaoset, er det flere som kaller meg Rune, mens andre kaller meg Alex. Jeg kan leve med begge.

Her ser du noen andre Runer, når vi først er inne på det liksom.

Raymond Charles “Ray” LaMontagne (pronounced /lɑːmɒnˈteɪːn/) (born June 18, 1974) is an American singer-songwriter. Reportedly, after hearing a Stephen Stills song, LaMontagne decided to quit his job at a shoe factory and pursue a career in music. He has since released three albums, Trouble, Till the Sun Turns Black and Gossip in the Grain. In the UK, Trouble was a top 5 hit, and the title track of the album was a top 25 hit. Till the Sun Turns Black was a top 40 hit in the U.S. A soft-spoken person who is known for his raspy voice, LaMontagne has won a number of awards for his music and has performed at several charity events.

Har du Spotify kan du klikke på denne linken for å komme til en sang som heter “Let it be me” fra plata “Gossip in the Grain”. Du kan også besøke hans hjemmeside og sjekke ut flere sanger på hans myspace-side.

Dette var siste ukas band for denne gang. Det har vært morsomt å dele noen band og artister med mine lesere, og det kommer nok flere slike “stunts” i løpet av året!

David Ryan Adams (født 5. november 1974) er en amerikansk sanger/låtskriver fra Jacksonville, Nord-Carolina. I 1994 startet han bandet Whiskeytown, som ble oppløst i 1999.

Adams er kjent for å gi ut nye album svært ofte. Enkelte kritiske røster har hevdet at han gir ut alt han skriver. Siden 2000 har han gitt ut hele ni album. Han har også produsert et album av Jesse Malin, og bidratt på albumene til Beth Orton og Counting Crows. Han har vært sammen med Leona Næss, Carrie Hamilton, Parker Posey og Mandy Moore, spilt med Elton John, Willie Nelson og Toots & the Maytals, og dessuten gitt ut et punkalbum med Malin under navnet The Finger.

Ryan er dessuten en av disse store originalene man finner i musikkverden! Ta en titt på hans myspaceside, nettsiden hans eller hans twitterside.

Det er nå, i skrivende stund, 3 måneder og 23 dager igjen til jeg er ferdig utdannet! Og i dag som jeg har studiedag og skal sitte vakt på Katta, kan jeg tillate meg å reflektere litt over en kopp kaffe. Jeg er snart ferdig med den første av åtte uker i praksis.  Etter det skal jeg skrive en liten oppgave på 20 sider og så er saken biff!

Hvis du vil lese litt mer om hva det er jeg driver med om dagen, kan du søke etter “frelsesarmeen heimen” på google eller bare klikke på denne linken. Naturlig nok blir det lite oppdateringer fra praksis, da jeg har taushetsplikt og slike kjedelige ting.

Men skjer det noe spennende utenom det, skal jeg selvfølgelig skrive dette her!

Foto: Indie Distr. TE Kreken (t.v.)

”A Study in Coordinated Whiplash” wrote The New York Times October 2008, after one of SHINING’s pounding concerts in Manhattan.

Since their debut on a small Norwegian acoustic jazz label in 2001, SHINING has moved on to become one of the most hard-hitting, genre-pushing bands of our generation. Their determination to create new sounds and cross boundaries has only been further stepped up with their latest ear-crushing achievement, to be set free in 2010; a synchronized launch of attacks of a sci-fi drone military army; and an unstoppable force that could jolt the very Earth out of its orbit – that’s what SHINING is all about.

After their previous four critically acclaimed albums, it’s become obvious to all that SHINING has created their own unique musical universe on Blackjazz. Joining forces with the technical prowess and extensive musical experience from renowned producer/engineer Sean Beavan (NIN, Marilyn Manson, Slayer), Blackjazz elevates and intensifies the vision of the band. Also featuring vocals by Grutle Kjellson (Enslaved), on a cover of King Crimson’s classic “21st Century Schizoid Man”, Blackjazz creates an undeniable aggressiveness and catchiness rarely found in metal.

”In Frank Zappa’s old house, with Marilyn Manson’s old bodyguard dog lying on the floor in the kitchen, the mastermind mixer and producer Sean Beavan is working his dark magic on about an hour of new SHINING music.” – Jørgen Munkeby (SHINING singer, and Blackjazz producer)

Min svoger TE Kreken er en allsidig mann. I dette bandet spiller han bass, og i disse dager høster bandet terningkast 5 og 6 både her og der! Ta en titt på deres myspaceside og sjekk ut nettsiden deres også.

Elbow are an British alternative rock band. Members of the band first played together in 1990 at The Corner Pin pub in Ramsbottom, Bury, a borough of Greater Manchester. The band currently retain their original line-up of lead vocalist and lyricist Guy Garvey, guitarist Mark Potter, keyboardist Craig Potter, bassist Pete Turner and drummer Richard Jupp. Over the band’s 12-year career they have released four studio albums, four EPs and ten top fifty singles in the UK. The band is named after a line in the BBC TV mini-series The Singing Detective; a character (Philip Marlow) says that the word “elbow” is the most sensuous word in the English language, not for its definition, but for how it feels to say it.

Acclaimed for their innovative sound and front-man Guy Garvey’s evocative candid lyrics, Elbow have received vast critical acclaim and been endorsed by major artists Radiohead, Coldplay, Blur, R.E.M. and U2 despite minor commercial success during much of their career (The Velvet Underground’s co-founder John Cale selected Elbow’s “Switching Off” as one of his eight chosen records on the BBC’s Desert Island Discs radio programme).[1] Since winning the 2008 Mercury Music Prize for their fourth album, The Seldom Seen Kid, commercial success is finally beginning to match Elbow’s critical acclaim and status among fans. (Wikipedia)

Under får du høre en sang fra et album fra 2008 som heter “The Seldom Seen Kid”. Sangen heter “Grounds for Divorce” og vært med i både spill og film på sin vandring i musikkens verden. God fornøyelse!

Vi starter det nye året med jazz!

Chet Baker, egentlig Chesney Henry Baker Jr. (født 23. desember 1929 i Yale, Oklahoma, av norsk avstamning, død 13. mai 1988 ved selvmord i Amsterdam), var jazzmusiker (trompetist, flygelhornspiller, sanger og komponist).

Chet Baker ble direkte påvirket av Miles Davis. Sjelden har en musiker uttrykt følelsen av ensomhet og sorg så sterkt med en trompet. Han er en representant for stilen Cool jazz. (Wikipedia)

Jeg og Anette har et litt spesielt forhold til Chet Baker. Vi hørte mye på “Embraceable You” i begynnelsen av vårt forhold, særlig da vi slappet av i Hallingsgate. Her kommer to låter fra albumet.

Hurra for min svoger med det vakre navnet Rune!

Han fyller år i dag og det skal feires med brask og bram. Uheldigvis for meg er jeg utslått av sykdom, så jeg får ikke tatt turen til Fredrikstad for å overvære denne begivenheten…

Men uansett ønsker jeg min svoger en fantastisk bursdag, og håper du får masse gaver og god mat, kaker og slikt som hører med på en slik dag!

Fin sveis på svogeren min her. Hehe.

Fink, AKA Fin Greenall, is an English singer-songwriter, producer and DJ from Brighton. It is also the name given to the touring trio fronted by Greenall himself, completed by Guy Whittaker (bass) and Tim Thornton (drums). (Wikipedia)

Fink oppdaget jeg (og Anette) for bare noen uker siden da vi satt på en cafè på løkka og spiste lunsj. Bak baren stod en pc og spilte låter fra Spotify og musikken de spilte var veldig behagelig og klang godt i øret. Vi spurte hvem denne artisten var, og fikk vite at det dreide seg om en som kalte seg Fink.
Under får du høre en låt fra albumet “Sort of Revolution” fra 2009, men jeg anbefaler også albumet “Biscuits for Breakfast” som er et knakende bra album!